tag:blogger.com,1999:blog-57718969296986131172011-12-21T13:37:51.530+01:00Ulf Grønvold skriver om norsk arkitektur.Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.comBlogger721100tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-21038123719275037242011-12-21T13:33:00.002+01:002011-12-21T13:37:51.540+01:00

Detaljstyring. Den 22. oktober fortalte Aftenposten at Plan- og bygningsetaten (PBE), til tross for at den i utgangspunktet er positiv til Nasjonalmuseets byggeprosjekt på Vestbanen, likevel velger å fremme et alternativt forslag. PBE insisterer på at konkurranseprosjektet skal gjennomføres med alabasthall på toppen og gneis som fasademateriale ellers. (Det siste umuliggjør arkitektens

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-13404821121217999032011-12-21T13:22:00.002+01:002011-12-21T13:30:52.965+01:00

”Jeg mener at et bygg er bare et bygg. For meg er det veldig lite symboltungt,” uttaler statsråd Rigmor Aasrud, Statsbyggs øverste sjef, til Dagsavisen 12. november. Det gjelder Høyblokka i Regjeringskvartalet, om den skal rives eller settes i stand. Litt lenger ute i intervjuet sier hun: ”Jeg ser den har symbolverdi, men jeg synes det finnes penere bygg enn Høyblokka. Jeg gjør det.” La oss ikke

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-29045242361209269772011-12-21T13:17:00.001+01:002011-12-21T13:21:52.540+01:00

De må ha gjort inntrykk, for jeg husker fortsatt Jens Dunkers 22 epistler fra Roma. De gikk som føljetong i Arkitektnytt fra 1967 til 1975, og var illustrert med hans glimrende pennetegninger. Vi gikk alle ut fra at dette var et forarbeid til en con amore guidebok, men slik gikk det ikke. Den pensjonerte slottsforvalteren var på slutten av sitt liv og måtte nøye seg med de kortfattede

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-1119224075288312302011-11-15T17:15:00.003+01:002011-11-15T17:23:16.202+01:00

Arkitekt Ulf Grønvold står i morgenlyset og betrakter Høyblokka med et interessert blikk. I dagene etter 22. juli var trærne langs allèen foran inngangen irrgrønne, flagget på halv stang og fasaden på Høyblokka full av åpne sår. Nå er trærne nakne, flagget gått til topps, mens Høyblokka er hvit som snø, pakket inn hvit duk. – Vet du hva den minner meg om når jeg ser den? Christo! Han kunstneren

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-40191635695320191042011-10-06T13:41:00.002+02:002011-10-06T13:47:05.677+02:00

KUNSTMUSEUM. Nasjonalmuseet på Vestbanen skal bli horisontalt og Munchmuseet i Bjørvika vertikalt. I Aftenposten Aften 22. september liker ikke kunstsosiolog Dag Solhjell noen av dem.” Ingen av dem forteller utad at det er et kunstmuseum,” klager han. Men hvordan skal det gjøres, bortsett fra å sette opp et skilt? Tidligere var det enklere: Et kunstmuseum så ut som et slott. Tre år etter den

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-67185817977198616002011-10-03T10:07:00.003+02:002011-10-03T10:10:34.285+02:00

Det var en strålende fest. Rådhussalen med sitt dramatiske marmorgulv i svart/hvitt-mønster og hele 21 meter opp til taket, freskoveggenes fortellerkunst og langbord dekket med jubileumsserviset fra byjubileet i år 2000. Dessuten gode talere og to konferansierer, Ingerid Helsing Almaas og Per Rygh, som var på høyde med dem vi kjenner fra Grand Prix. – Men var det likevel noe som manglet? Bør ikke

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-36572076925942032062011-09-26T11:09:00.002+02:002011-09-26T11:13:22.379+02:00

Når det offentlige urinalet i Stensparken ble fredet mer ut fra sin plass i norsk sosialhistorie enn som funkisverk, må Munch-salen i Nasjonalgalleriet kunne fredes med bildene på veggen, hevder Hans-Henrik Egede Nissen den 19. september. Sammenligningen halter. Riksantikvaren fredet urinalets fysiske skikkelse, ikke dets bruk. Hvis homofil praksis forflytter seg til mer egnede lokaler, må det

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-50647167493697909922011-09-20T17:55:00.001+02:002011-09-20T17:58:55.776+02:00

Mange misliker rådhusblokken i Bergen, selv er jeg mer bekymret over naboen, Gulating lagmannsrett som snart skal åpne. Tinghuset (så vidt synlig til venstre i bildet) er uten tvil et stykke dyktig arkitektur, et seirende prosjekt i en åpen arkitektkonkurranse og tegnet av flinke fagfolk (Østgaard arkitekter AS). Likevel ble jeg urolig da jeg så det for et par uker siden – kan dette være den

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-56321147863983825182011-09-14T09:30:00.002+02:002011-09-14T09:34:44.517+02:00

I Aftenposten 7. september gir Sjur Harby Riksantikvaren rødt kort. Det gjøres vanligvis av en upartisk fotballdommer. Bildet passer dårlig på Harby som hyppig og heftig angriper sin tidligere arbeidsgiver, Riksantikvaren. Stridens eple er fredningen av Nasjonalgalleriet. Kan Vikingskiphuset fredes med skipene, så må bildene på veggen i Munch-salen også kunne fredes, hevdet Lars Roede 1.

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-20311747532590555772011-08-31T00:34:00.002+02:002011-08-31T14:11:50.070+02:00

Lotte Sandbergs kommentarartikkel i Aftenposten 25. august har en rekke feil og tvilsomme påstander. Hun starter med et simpelt retorisk knep der terrorangrepet 22. juli knyttes til planene om å flytte Edvard Munchs bilder fra Nasjonalgalleriet. Vår støtte til Vestbaneprosjektet står tydeligvis i kontrast til vår nettutstilling om Regjeringskvartalets høyblokk. Hvordan kan vi være opptatt

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-81913807449698331172011-08-24T10:09:00.001+02:002011-08-24T10:15:13.408+02:00

I Aftenposten 22. desember i fjor innså Erling Skaug at Riksantikvaren ikke kan frede en bestemt opphenging av bildene i Munch-salen, men spør så ”Kan intensjonen fredes, uten fastlåst opphenging?” Dette er en så uklar tanke at det er forståelig at han ikke har gått videre med den. I steden vil han nå frede bygning og innhold som en enhet. Eller er det forsatt "intensjonen" det er snakk om? Det

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-11800366372468030452011-08-22T09:45:00.006+02:002011-08-22T09:56:16.634+02:00

I løpet av de siste ukene har jeg vært involvert i en avisdebatt om Munch-salen i Nasjonalgalleriet. Den har vært med Sjur Harby og foregått i Dagbladet. Til nå har det vært tre innlegg fra begge parter og vi får håpe det er nok. Det er vel grenser for hvor mye spalteplass en avis vil gi denne saken. Men hva har det hele dreid seg om? Hvorfor er det så viktig for motstanderne av flyttingen til

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-52446198509036414352011-08-16T10:15:00.002+02:002011-08-16T10:17:50.646+02:00

Riksantikvaren vil frede Vikingskiphuset med vikingskipene og arkitekt Arne Korsmos hjem inkludert sitteputene rundt den nedsenkede peisen. Hvorfor da ikke frede Nasjonalgalleriets Munch-sal med bildene på veggen, spør Sjur Harby. Svaret har han fått tidligere av Riksantikvaren og andre: Korsmos sitteputer er spesialtegnet til sitt rom. Vikingskiphusets krumme hvelv forsterker skipenes

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-65563754954706567942011-08-09T10:25:00.001+02:002011-08-09T10:28:14.917+02:00

De kraftige formuleringene sitter løst hos Sjur Harby (Dagbladet 15.juli), men substansen i hans argumentasjon er lite overbevisende. Å flytte Munch-maleriene fra Nasjonalgalleriet til Nasjonalmuseets kommende bygning på Vestbanen er å rasere Munch-salen og blir hærverk mot selveste verdensarven – intet mindre. Han kommer med slike kraftsatser i stedet for å svare på mitt prinsipielle spørsmål

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-45057185750407508982011-08-08T12:29:00.001+02:002011-08-08T12:32:13.480+02:00

Grusomhetene 22. juli bør få tre minnesmerker. Ett på Utøya for brukerne av AUFs leiersted og ett ved E16 der en kan se over til øya. Men det samlende nasjonale monumentet må være i Oslo sentrum. Akershus festning er et sted for store tap og nasjonale ulykker knyttet til 2. verdenskrigen og havet: Nasjonalmonument på Festningsplassen og minnesmerket inne på festningen der 42 patrioter ble

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-42226906627487087422011-08-01T15:53:00.003+02:002011-08-01T16:01:59.817+02:00

NASJONALGALLERIET: I Dagbladet lørdag 9. juli spør kulturhistorikeren Sjur Harby hvorfor Riksantikvaren ikke vil frede Munch-salen i Nasjonalgalleriet når arkitekt Arne Korsmos hjem i Planetveien fredes, og der inkluderes interiøret med de spesialtegnede putene rundt den nedsenkede peisen. Indirekte blir spørsmålet: Hva er mest bevaringsverdig, sofaputer eller Munch-malerier? Men sammenlikningen

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-46543068222272087812011-08-01T12:48:00.003+02:002011-08-01T12:51:56.260+02:00

Når et interiør har en sterk karakter trenger det ikke å skyldes en arkitekts geniale innsats. Det kan like gjerne være noen improvisasjoner vi møter, lag som legges på lag pluss et menneske som preger lokalet med sin personlighet og interesser. Slik tenker jeg når jeg er hos min frisør i Tollbugata. Her har det vært klippet hår i mer enn hundre år, en klassisk frisørsalong skulle man mene. Men

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-60968183584196623392011-06-28T12:25:00.003+02:002011-08-01T15:49:05.311+02:00

I forbindelse med Riksantikvarens fredningsforslag av Nasjonalgalleriet skriver journalist Yngve Kvistad 9. juni i en kommentarartikkel i VG: ”Det ikonografiske Munch-rommet er det eneste, ved siden av Universitetets Aula, som Edvard Munch selv var med og utformet.” Dette er både slumsete og ukorrekt, og det blir ikke riktigere av at det gjentas igjen og igjen.Man kan riktignok si at Munch på en

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-59555307469891793512011-05-21T10:13:00.006+02:002011-08-03T10:16:05.414+02:00

Brudd eller kontinuitet. Hvor mye er nytt og hva er egentlig en fortsettelse av tradisjonen? Ta operaen i Oslo. Den ligner ikke på noen andre operabygninger i verden. Dens store, skrånende takflate har gitt hovedstaden et opplevelsesrikt og artistisk utformet plassrom som byens befolkning og tilreisende turister oppsøker med stor entusiasme. Dette er det mest nyskapende ved det 15 ganger

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-8741175435116922602011-05-16T11:22:00.003+02:002011-08-03T10:25:53.836+02:00

1789. Det store revolusjonsåret, elleve år før det 19. århundre tar til. Bastillien stormes, og republikken innføres. Tre år senere vedtar nasjonalkonventet i Paris å opprette et statlig museum i Louvre. Kongens kunstsamling og Napoleons erobringstokter gjorde dette til verdens største og mest spektakulære kunstmuseum. Fortsatt er det det mest besøkte. I flere hundre år hadde kunstgallerier vært

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-15867677723895747232011-04-13T22:28:00.005+02:002011-08-02T09:45:21.328+02:00

Starten på 1900-tallet ble feiret med en verdensutstilling i Paris. I ettertid har den blitt stående som kulminasjonen for en ny stil innen arkitektur, kunsthåndverk og grafisk design, nemlig Art Nouveau, den nye kunsten. Men la oss glemme gjenstandene på verdensutstillingen, og i steden konsentrere oss om noen små byggverk som ble reist i Paris det samme året: Inngangspaviljongene til

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-83741060541609830642011-04-12T22:15:00.002+02:002011-08-03T10:29:55.919+02:00

Det var på 1800-tallet de avgjørende gjennombruddene kom. Industrialismens forvandlet vareproduksjonen og arbeidsfolks levekår. Jernbanelinjene knyttet landene sammen og revolusjonerte vanlige folks bevegelsesmulighet. Nyvinninger i våpenteknologien gjorde bymurene ubrukelige; vollene ble fjernet og byene ekspanderte raskt utover i landskapet. 1800-tallet er århundret for oppbrudd og endring.

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-17532294933744686312011-04-11T09:42:00.004+02:002011-08-01T12:35:33.411+02:00

En lørdag i april på Nationaltheatret stasjon. Klokken er 04:39. Venter på flytoget og første etappe på reisen til Barcelona. Ingen andre på plattformen – men jeg er ikke alene. På begge sider danner blanke metallplater en endeløs frise. Fem nøytrale plater og så et bilde, deretter fem nøytrale plater før et nytt bilde, eller to.Skyer, himmel, bølger og hav. Av og til nærbilde av et mønster,

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-77378796456615258522011-03-25T16:02:00.007+01:002011-08-10T12:21:39.606+02:00

Kjære venner, Egentlig bør jeg bare takke. Og det skal jeg gjøre. Men først vil jeg prøve meg på noe farligere, nemlig å fremføre et arkitektonisk credo, en faglig trosbekjennelse. Jeg tror på en sanselig arkitektur. En arkitektur som gleder både øyet og fingertuppene. Rom som løfter sinnet, og vegger som omslutter lik en beskyttende favn. Jeg tror vi trenger ord som får bygningene til å tre

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-89667768021429295252011-03-25T15:57:00.002+01:002011-08-01T12:22:50.916+02:00

Jan Inge Hovig er i Tromsø. Han preger byen, gir den identitet. Alfheim svømmehall på høydedraget midt på øya og Tromsdalen kirke, som vi alle kjenner som Ishavskatedralen, på den andre siden av sundet. Pluss flere andre av hans byggverk. Men i særlig grad Ishavskatedralen. Sammen med broa blir den en komposisjon som strekker seg horisontalt over et stort landskapsrom. I tillegg kommer bevegelsen

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-13465498898952781982011-02-14T17:40:00.004+01:002011-08-01T15:50:11.963+02:00

Skal Nasjonalgalleriet fredes med sitt ”innhold”? I så fall hva vil det innebære? Erling Skaug ønsker at Nasjonalmuseets hovedverk av Edvard Munch for alltid skal vises i Munch-salen i Nasjonalgalleriets 2. etasje. Han innser at Riksantikvaren ikke kan frede en bestemt opphenging av bildene, men spør i Aftenposten 22. desember ”Kan intensjonen fredes, uten fastlåst opphenging?”Men intensjon

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-17096984404511159982011-01-20T11:43:00.001+01:002011-08-01T12:54:25.732+02:00

Livet og døden vandrer til hope. Julefeiringen er i første rekke en familiehøytid som tar utgangspunkt i en barnefødsel. Samtidig sies det at juleaften er den dagen i året flest dør. Den kalde årstiden krever sitt. Lillejuleaften ble Håkon Christie begravd, og den 5. januar 2011 var det Henrik Poppes tur. Den store stavkirkeforskeren oppnådde en høy alder, 87 år. Henrik Poppe fikk 14 år mindre,

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-88106468173142354902010-12-29T03:03:00.005+01:002010-12-29T03:12:37.736+01:00

For nyere lesere: I Arkitektnytt nr. 8 i år kommenterte jeg tre artikler Martin Braathen har skrevet om ting jeg på ulikt vis har hatt ansvaret for, to utstillinger og en bok, og pekte på deler av kritikken som jeg fant urimelig. I nummeret etter svarte Braathen på mine innsigelser ved ikke å akseptere noen av mine forklaringer. Det var snarere slik at han nå fant at mine feil var enda grovere

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-16468682456351267462010-11-12T13:44:00.003+01:002011-08-01T16:42:31.844+02:00

Helge Hjertholms (f. 1932) seier i den danske konkurransen om en ”Evangelisk-luthersk kirke i et moderne boligkvarter” er en milepæl i nyere norsk arkitekturhistorie. Året var 1961, og frem til da hadde ikke norske arkitekter vunnet en åpen internasjonal arkitektkonkurranse. (1) La oss se nærmere på hva slags type konkurranse det var, hva som karakteriserte Hjertholms prosjekt og hvordan det

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-66037643856600230602010-11-08T11:25:00.004+01:002011-08-01T13:06:13.473+02:00

Villa Dammans betydning i norsk arkitektur er i særlig grad knyttet til sammensmeltingen av arkitekturverk og landskap. Arne Korsmo og Sverre Aasland regulerte bebyggelsen langs Havna Allé og utformet husene på begge sider av veien. Hele komposisjonen kulminerer med Villa Damman. Den rettlinjede bevegelsen fra veien fortsetter under den inviterende inngangsbaldakinen, gjennom det kløftliknende

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-46181310816322079422010-09-29T11:02:00.002+02:002010-09-29T11:08:06.577+02:00

I noen år har Martin Braathen skrevet kritiske artikler av ting jeg har hatt ansvaret for – og det er selvsagt helt greit. Men man kan bli noe trett av en så konsekvent kritiker. Skal man svare? Til nå har jeg latt være. Men så kommer en til at det kanskje er riktig å påpeke noen urimeligheter. Derfor denne oppsamlingsartikkel om tre anmeldelser med de manende overskriftene ”Arkitekturnasjon uten

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-84546131620852533892010-08-09T16:54:00.005+02:002010-08-09T17:20:31.241+02:00

På slutten av 2010 publiseres den 23. utgaven av arkitekturårboken som dermed er en historiebok som selv har en historie. Det var Arkitekturmuseets første direktør, Elisabeth Seip, som startet opp og var redaktør for de fem første utgavene, siden har bøkene blitt redigert av meg. Fordi dette er min 18. og siste årbok, vil jeg benytte anledningen til å si noe om de intensjonene årboken har blitt

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-89137127204965701162010-05-25T17:56:00.004+02:002011-08-01T16:46:08.082+02:00

Two major tourist attractions in Bergen in Western Norway are wooden buildings with roots in the middle ages, and they have both been plagued by fire. The way they have been reconstructed are rather different. Bryggen, the old wharf in Bergen, are rows of wooden buildings close to Bergenhus fortress. The buildings have a medieval structure that goes back to 1070. Up to 1945 it was called

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-14271814960809789672010-05-25T14:42:00.005+02:002011-08-01T13:08:19.643+02:00

Alle har erfaringer med arkitektur. De fleste har innredet et hjem, og hver dag må vi forholde oss til menneskeskapte omgivelser, på jobben eller i vår fritid. Bygningene befolker våre hverdager. De er vakre eller uskjønne, nyttige eller upraktiske. Vi har egne opplevelser knyttet til dem. De er del av våre private liv.Spesialistene, de som er utdannet til å vurdere, og kanskje skape arkitektur,

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-88823110662860337162010-04-06T23:51:00.004+02:002010-05-26T11:00:07.197+02:00

Fortidsvern nr. 1/2010 har rivingen av Nordli gård på forsiden og et helsides foto av Arkitekturmuseet inne i bladet. Forsidebildet er heftig: en gravemaskinmunn spiser seg dypt innover i bygningskroppen, et dramatisk reportasjefoto av ugjerningen idet den skjer. Fotografiet av Arkitekturmuseet er derimot vakkert komponert og proft lyssatt. Ingen action her, bare veloverveiet ro og harmoni. Men

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-56818176581947081762010-04-04T16:48:00.003+02:002011-08-02T10:23:54.519+02:00

I denne utstillingen får vi se høydepunkter fra europeisk arkitektur i 2007 og 2008. To år er et øyeblikk i historien lange løp, så dette blir et øyeblikksbilde. La oss sette dette bildet i relieff ved etablere et lengre tidsperspektiv og samtidig koble vår egen utvikling på det vi ser rundt oss her i salen. La oss gå vel tjue år tilbake, til årene rette før 1990.I 1987 fikk Sverre Fehn

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-14317756382691792702010-04-04T16:08:00.005+02:002011-08-02T10:49:47.195+02:00

1930 is Year Zero in Modern Scandinavian Architecture. The famous Stockholm Exhibition that year, with Gunnar Asplund as its main architect, introduced a new world to a broad mass audience. The white buildings along the shores of Djurgårdsbrunnsviken convinced the general public that this future was a very desirable world. After that, Modernism, or Functionalism as it was called, was the dominant

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-32708112027065338662010-04-04T15:25:00.004+02:002011-08-01T13:18:19.319+02:00

Som ung mann dro Arne Henriksen til Frankrike for å utdanne seg til ingeniør, men han ble arkitekt og den store fornyer av norsk jernbanearkitektur, en innsats som har blitt belønnet med mange internasjonale og norske priser. Henriksen har vært professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo, og har en allsidig praksis som spenner fra gigantiske byggverk som Norges Varemesse på Lillestrøm til hytter og

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-30336686338293440642010-04-04T14:44:00.003+02:002011-08-01T13:19:24.617+02:00

Rykket bort fra vante omgivelser og sløvende rutiner, møter vi fremmede miljøer med skjerpet blikk. Og er de stedene vi oppsøker også viktige kilder til kunnskap, kan man ikke unngå å bli påvirket. Slik var det for eksempel i 1928 da Oslo Arkitektforening arrangerte en studiereise til ”Det nye Holland”. Moderne arkitektur hadde allerede slått igjennom på bred front i Holland og derfor ble turen

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-89825636256141373482010-03-22T18:05:00.005+01:002011-08-02T09:46:40.082+02:00

En ”mulighetsstudie” kalte Riksantikvaren det han lanserte 29.januar. Et nytt Kulturhistorisk museum kan ligge under bakken bak Vikingskipmuseet – på dagens parkeringsområde. Det går greit fordi det nye museet skal greie seg med et frimerke av en parkeringsplass ved innkjøringen. Det var tydelig at Riksantikvaren mener den ønskede bygningsmassen er for stor for tomta og naboskapet. Derfor graves

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-13836571765115821632009-09-07T19:31:00.003+02:002011-08-02T10:41:01.755+02:00

Nå er Oslos gylne øyeblikk. Det lanseres ikke mange store byggeplaner lenger. Nesten overalt er det slutt med dristige nye kulturbygg. Verdensøkonomien er i tilbakegang og byggeaktiviteten sterkt redusert. – Men i Oslo er det planer, i Oslo bygges det. Astrup Fearnleys kunstmuseum på Tjuvholmen, Veksthuset på Tøyen, Nasjonalmuseet på Vestbanen pluss Deichmanske bibliotek, Munch/Stenersen-museeet,

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-76577219911143094892009-09-07T19:24:00.002+02:002011-08-02T10:36:07.493+02:00

Leif Anker avfeier mitt innlegg i Museumsnytt 1-2009 om hans anmeldelse av Arkitekturmuseet. Jeg bringer lengre sitater fra hans artikkel, men i følge Anker forholder jeg meg ikke til det hans skriver. Han velger å overse nesten alt jeg tar opp og gjør det lettvindt for seg ved bare å omtale et par momenter som han tydeligvis mener han kan håndtere. Det ene er bagatellen at han er medlem av

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-19405922125310511582009-09-07T19:11:00.003+02:002011-08-02T10:36:56.061+02:00

I fjor ble det nye Arkitekturmuseet anmeldt i Museumsnytt nr. 3 av Leif Anker. Det var på flere vis en selsom opplevelse. Det som skulle være en anmeldelse av en museumsbygning, innholder sterke karakteristikker av oss som arbeider der. Anmelderen forteller leserne at vi er infantile og et presteskap som bruker huset til å kaste glans over oss selv. – Når ble det vanlig å omtale

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-82795437899184412802009-01-04T18:55:00.004+01:002011-08-02T10:25:58.668+02:00

En stealt-jagerfly som har nødlandet i Oslo havn? Eller en sfinks med forlabbene ute i vannet? – Operaen ser slett ikke ut som en bygning. I alle fall ikke av det slaget vi et vant til. Hus har liknet på hus og stort sett vært rektangulære og hatt loddrette vegger, uansett hva slags stilart de har vært bygget i. Men den nye operaen tilhører en annen kategori. Den gjemmer seg under skråflater og

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-9486713079289897322009-01-04T18:47:00.002+01:002009-01-04T18:50:59.553+01:00

Erling Dokk Holm foreslår at arkitektkonkurranser avgjøres ved folkeavstemninger. Det mener han vil gi avgjørelsene økt legitimitet. Dette har med demokrati å gjøre. De som ikke er enige med ham, synes at demokrati er en dårlig ide, i følge overskriften på hans innlegg i DN 12.12.2008. Slik tar han avstand fra sine opponenter ved å tillegge dem helt håpløse holdninger. Selv om jeg er av

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-37819642977049240532009-01-04T18:31:00.002+01:002009-01-04T18:45:54.265+01:00

”Einar (Førde) på alle kanaler”, het det en gang da NRK utvidet radiotilbudet. Lørdag 29. november hadde Erling Dokk Holm riktignok bare to lengre kommentarartikler i oslopressen den dagen (i Dagbladets Magasinet og på Etter Børs i DN) – men kanskje var det nok? Det må være anstrengende å mene noe på trykk så ofte som Dokk Holm gjør. Det kan gå ut over kvaliteten, over tiden til refleksjon og

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-10689082933357678892009-01-04T18:20:00.003+01:002010-05-25T18:48:20.361+02:00

En kort stund i midten av juni hadde de medias oppmerksomhet: Fire forslag til ny sentralbanestasjon i hovedstaden. De var svært forskjellige og så noe rare ut alle sammen, men ett av dem var altså det seirende utkastet: Omtrent sånn skal landets største jernbanestasjon se ut om noen år. Så flyttet oppmerksomheten seg til andre ting. Det ble ingen diskusjon om resultatet eller prosessen

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-81350370002378778542009-01-02T00:37:00.000+01:002010-03-23T21:02:25.617+01:00

2003-09-03Statsråd, mine damer og herrer.Alt går så fort. Årene raser av gårde. Vi som var med sommeren 93 da Norsk Form og Arkitekturmuseet flyttet inn her i Kongens gate, husker forventningene fra den gang – og for oss er dette ikke lenge siden. – Men ti år har altså gått.Tidens akselrerende hastighet fikk man klart illustrert da Oslo, for et par år siden, fylte tusen år – bare 50 år etter at

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-54334164114713219102009-01-02T00:26:00.002+01:002011-08-01T16:12:55.376+02:00

Deres majesteter, eksellenser, arkitekturvennerMulighetene er der. Vi skal bare se dem og gripe dem.200-års jubiléet for Christian Heinrich Grosch fødsel i 2001 var en gyllen mulighet.En gyldig grunn til å fokusere på en viktig bidragsgiver til nasjonens identitet.På mannen som gav skikkelse til den gjenfødte nasjon etter 1814 – han måtte feires.Den andre muligheten var Sverre Fehn. Endelig

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-86506869389908223602009-01-02T00:13:00.003+01:002011-08-02T09:49:32.299+02:00

Vil man være orientert om utviklingen i dagens arkitektur, er et besøk i Berlin nødvendig.Berlin er ingen gammel by; den er cirka to hundre år yngre enn Oslo. Lenge var det heller ingen stor by. Den ble en viktig metropol lenge etter Paris og London. På begynnelsen av 1800-tallet skapte mesterarkitekten Karl Friedrich Schinkel en rekke byggverk som hører til arkitekturhistoriens fremste

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-72336910910387114452009-01-02T00:09:00.003+01:002011-08-03T10:17:43.802+02:00

En times flytur og vi er i Nordens eneste storby der de kulturelle og arkitektoniske ambisjoner er store.Danskene er med! Ikke bare i EU, men også i verdens kulturelle bevissthet. I Danmark fins gamle museer og arkitektoniske mesterverk som hører til Europas viktige kulturskatter. Det er nok å minne om nyklassissmens høydepunkter fra første halvdel av 1800-tallet: Bindelsbøls museum for

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-60347167418076966652009-01-01T23:57:00.003+01:002011-08-03T10:23:26.794+02:00

Et fantasieggende landskap og en spennende bygningsarv vi ikke kjenner. Rio de Janeiro har mye å by på.To år etter at portugiserne hadde nådde frem til kysten av Brasil, seilte oppdageren Amerigo Vespucci videre sørover og kom til en bukt. Fordi han trodde den var munningen til en stor elv, og det var januar måned i 1502, kalte han bukta «Januar-elva», eller Rio de Janeiro. Oppdagelsen av det

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-13332113462737631802009-01-01T23:05:00.004+01:002011-08-02T10:54:56.540+02:00

Begge de to viktigste utkastene i konkurransen om nytt rådhus i Kristiania var basert på svenske forbilder. Arneberg og Poulsson var inspirert av Carl Westman, Bjercke og Eliassen av Ragnar Østberg. Den største offentlige bygningen i årene etter unionsbruddet i 1905 trakk sterke veksler på svensk arkitektur.Det var en meget viktig arkitektkonkurranse, den viktigste på mange år. Norges hovedstad

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-51683318857505382762009-01-01T22:57:00.004+01:002011-08-01T13:21:26.509+02:00

På 1930-tallet hadde både Finland, Sverige og Danmark internasjonale arkitekturstjerner. Norge fikk aldri noen Alvar Aalto, Gunnar Asplund eller Arne Jacobsen. I mellomkrigstiden ble det riktignok skapt funksjonalistske byggverk av høy kvalitet også i Norge. Men Ove Bang, Lars Backer, Per Grieg eller Arne Korsmo ble dessverre lite kjent utover landets grenser.I etterkrigstiden har Norden

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-83069847264193869862009-01-01T22:46:00.004+01:002011-08-02T10:38:43.219+02:00

Ved tusenårsskiftet ble det bygd en ny fotgjengerbro over Thamsen i London. Den er teknisk avansert og har hatt visse problemer, men de skal nå være overvunnet.Broen forbinder St. Pauls-katedralen på nordsiden av elven med det nye store kunstmuseet Tate Modern på sørbredden. Den elegante brokonstruksjonen skaper en direkte forbindelse fra Londons fremste severdighet gjennom mange sekler, den

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-1383189151583180902009-01-01T22:39:00.006+01:002011-08-24T10:39:04.503+02:00

”Hytter, hus, men ingen borge,” heter det. Og det er riktig at vi har få påkostede og store byggverk. Norge var lenge fattig og vi manglet en overklasse som kunne reise byggverk i europeisk format. Men vakre kirker fins over hele landet. Hvilke kirker som er vakrest, kan selvsagt diskuteres. Ulf Grønvold, seksjonsleder ved Nasjonalmuseet har laget en ti-på-topp-list med forholdsvis mange moderne

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-75468921917682590462009-01-01T22:34:00.005+01:002011-08-02T09:50:52.217+02:00

Jeg hører til dem som får blandede følelser når jeg holder en euroseddel i hånden. Det skyldes ikke at jeg er skeptisk til papirpenger generelt eller ikke forstår den enorme fordelen ved å slippe å veksle ved enhver europeisk grensekryssing. Og selvsagt er jeg begeistret over at det er arkitekturmotiver på alle sedlene, at arkitekturens stilarter er det eneste som tilsynelatende er

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-40223750361504974272009-01-01T22:28:00.003+01:002011-08-02T09:52:34.782+02:00

To mennesker i en villa fra tidlig på 1970-tallet. En romslig sydvendt hage like ved Holmenkollbanen. En vegetasjonsrike skråning med en innholdsrik historie. Et kultivert byggverk med et raffinert interiør.Det fins hus som forandrer arkitekturhistorien. De har noe som ingen har sett før – og derfor gir de utviklingen en ny retning. Slike bygninger er det ikke så mange av, og det ville bli en

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-18087988850116082852009-01-01T22:22:00.004+01:002011-08-02T16:41:27.616+02:00

Da jeg fylte 50 år, sa en venn til meg: ”Nå har du rundet det skarpe hjørnet.” Det var tydeligvis noe spesielt med å bli femti; noe som gjorde det annerledes enn å fylle førtini eller femtitre. Selvsagt var det en enkel form for tallmagi. De hele decennier har en egen tydelighet, og dessuten skiller femti seg ut ved å være halvparten av hundre. Det ligner på tusenårsskiftet som vi opplevde for

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-80559237240290730932009-01-01T22:18:00.003+01:002011-08-03T11:05:46.818+02:00

Hvorfor bygger vi ikke flere vakre bygninger? Hvorfor ble det rot med ny kunsthøyskole i Bergen?- Hvilke bygninger viser du utenlandske arkitekter som kommer på besøk, spurte en kollega meg for noen dager siden. Selv pleide han å ta dem med til St. Hallvard kloster på Enerhaugen. Jeg nikket og svarte ”St. Hallvard og Mortensrud kirke. Pluss noen funkisbygninger fra 30-årene.”St. Hallvard er fra

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-32640731197445436672009-01-01T22:12:00.004+01:002009-01-01T23:47:20.146+01:00

La oss riste tungsinnet av oss. Det fins både pluss og minus ved Oslos arkitektur.Aftenposten er en av de få norske aviser som har en fast arkitekturspalte. Den forfattes av Bjørn Brøymer og har sin plass i avisens kveldsutgave. Brøymer skiller seg ut fra de fleste arkitekturskribenter ved at han har valgt et stabilt stemningsleie, og hvilket det er, skjønner man når man hører at spalten heter ”

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-25637631642511966782009-01-01T22:06:00.004+01:002009-01-01T23:47:35.173+01:00

Aftenposten Aften bringer mandag 14. mai bilder av et fornyet Vika. Ruseløkkveien skal bli gågate og avisen sammenligner den lille gatestubben med ”alle gågaters mor”, Strøget i København. Det virker noe overdrevet. Det danske forbildet strekker seg helt fra Rådhusetplassen til Kongens Nytorv. Dette gateløpet er en historisk ferdselsåre med en utrolig variert bebyggelse, flere plassrom og et

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-15649951892087893772009-01-01T21:51:00.003+01:002009-01-01T23:45:14.328+01:00

Fredrikstad: Skulpturen til Terje Westfoss er laget av stål- og bronseplater. Den står på skrå og borer seg ned i parkens gressmatte like bak rådhuset. Det er lett å se at det er et hus, og det er da også en kunstnerisk bearbeidet modell av en herskaplig villa som tidligere huset ordfører og rådmann.Hamar: Vi oppdager umiddelbart at Jon Gundersens kunstverk er et dyr. En hest? Eller en isbjørn?

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-2283898273878893392009-01-01T21:43:00.003+01:002011-08-02T10:42:58.907+02:00

Bygninger i utlandet tegnet av norske arkitekterAlt stemmer med Biblioteket i Alexandria. Storslagen enkelhet, en glimrende planløsning, et fantastisk rom. Bygningen vil etablere seg som en av klassikerne fra vår tid, det mest kjente byggverk tegnet av et norsk arkitektkontor.Den nordiske paviljongen i Biennaleparken i Venezia er også et viktig arbeid i internasjonal sammenheng. Kanskje Fehns

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-83246229409093956602009-01-01T21:35:00.003+01:002011-08-03T10:19:08.552+02:00

Hvilken bygning er den viktigste som er reist Norge? Og hvilket byggverk er det mest betydningsfulle fra 1800-tallet? Svar på det første spørsmålet må bli Nidarosdomen, kroningskirken, beviset på Norges storhetstid i middelalderen. Nasjonalhelligdommen som måtte gjenreises for at de historiske forbindelseslinjer skulle bli synlige. Og fra 1800-tallet Slottet, boligen for statsoverhodet, en

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-70072518520350090802009-01-01T21:23:00.006+01:002009-01-01T23:47:54.735+01:00

To ganger, i 1972 og i 1995, har norske arkitekter konkurrert om den beste utformingen av et museumsbygg på Tullinløkka i Oslo. Begge gangene ble en klar vinner kåret, men ingen ting er blitt bygget. Hvordan har løsningsforslagene sett ut? Hvorfor gikk det galt? Hva er annerledes i 2005?Det går mot en ny arkitektkonkurranse på Tullinløkka, den tredje på vel tretti år. De deltagende

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-38458973387638210312009-01-01T21:07:00.004+01:002011-08-02T09:54:22.150+02:00

Det viser seg gang på gang, og det bekreftes når de gjeveste arkitekturprisene deles ut: De vakreste bygningene reises av det offentlige. Ingen byggherre står for så mange kvalitetsbygninger som utskjelte Statsbygg. Næringslivets arkitektoniske ambisjoner er dessverre begrensede.Derfor er det grunn til å sette kryss i margen for Telenor. En norsk bedrift i en krevende og fremtidsrettet bransje

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-2571753848139732512009-01-01T20:54:00.005+01:002011-08-02T10:56:45.356+02:00

Like ved Stortinget har Fokus Bank flyttet inn i et glimrende nytt bygg. At det var dette kritikerne advarte oss mot, er uforståelig.Hvordan gikk det? Fikk dommedagsprofetene rett? La oss spole tilbake til en heftig debatt for to år siden, høre noen av spådommene fra den gang og sammenligne med det resultatet vi nå kan se.Det dreier seg om en strid som raste i Aftenpostens spalter tidlig i 2002.

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-51917431265697348002009-01-01T20:38:00.003+01:002009-01-01T23:48:41.493+01:00

Det er uklokt å ikke oppføre de to forslåtte bygningene foran operaen. Ødslige opera-omgivelser er det verste vi kan få.Aftenposten Aften har bestemt seg. De to planlagte bygningene foran operaen må forhindres. I en kommentarartikkel av journalist Hanne Waaler Lier og en leder pluss helsides oppslag den 30.6 og 1.7. slås det fast at den nye operaen vil bli ”innemurt”. Åpne flater er det største

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-45569813491132686132009-01-01T20:23:00.004+01:002011-08-03T10:20:36.786+02:00

Hylekor er erstattet av jubelbrus. Hvorfor er nye Bislett blitt så vellykket?Merkelig nok har ingen journalister ringt til Jan Erik Vold og spurt hva han mener om nye Bislett stadion. Innser han at klynkingen var en smule overdrevet? Klarer han å se kvalitetene ved den nye anlegget?Men for all del, det er ingen grunn til å hovere. Ofte går det galt når eldre byggverk erstattes av noe nytt. Det er

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-21964122760994338102009-01-01T20:06:00.003+01:002009-01-01T23:44:04.272+01:00

Snøhettas bibliotek i Egypt er den viktigste norsk arkitekturtriumf ute og et arbeid som kan bli stående som et internasjonalt referanseverk.En vegg av 12-13 etasjes, pregløse og moderne bygninger omkranser en krum sandstrand. - Utsikten fra Qait Bey-fortet får det sentrale Alexandria til å minne om mange andre middelhavsbyer. Vi ser ingen spor av oldtidens største by. Borte er de 30 meter brede

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5771896929698613117.post-34977531753741840492009-01-01T19:16:00.005+01:002011-08-03T10:21:44.616+02:00

”Vår tids formspråk” – vil det si Postgirobygget? Er modernistisk arkitektur en enhetlig størrelse? Diskusjonen om tilpasningsarkitektur har vært villedende.Den siste tidens avisdebatt om hvordan ny bebyggelse skal forholde seg til den eksisterende, har fokusert på Venezia-charteret. Noen få, nyere eksempler er blitt tillagt uforholdsmessig stor betydning. Det som har manglet, er en forståelse

Ulf Grønvoldhttp://www.blogger.com/profile/03132756698317912300noreply@blogger.com0